søndag 15. juli 2018

Mjelter i fjellet

Erteblomstfamilien er en av verdens største plantefamilier med omtrent 16000 forskjellige arter spredt over hele jordkloden (med unntak av Antarktis). Også Norge har sin andel av erteplanter og blant disse er velkjente arter som rødkløver, tiriltunge og lupin.


 
Den gulblomstrete tiriltunge (Lotus corniculatus) er en av de vanligste erteplantene i Norge. Her står den sammen med orkideen flekkmarihand.
 
I fjellet kan vi også finne noen erteplanter og fire av disse kaller vi med et fellesnavn for mjelter. En av dem har gule blomster og de tre andre har blå-fiolette. La oss se på hvordan vi kan skille disse fra hverandre.


Gulmjelt (Astragalus frigidus)
 
 Dette er den eneste mjelten i fjellet med gule blomster.
 


Gulmjelt er ikke av de vanligste plantene i fjellet, men står her og der i fjellbjørkeskogen og i vierkratt opp til 13-1400 moh der det er litt fuktig og næringsrik jord.


Når du skal skille mellom de tre blåblomstrete mjelt-artene kan det være lurt å se litt på bladene. Bladene er delt opp i mer eller mindre parvise småblader. Tell antall par småblader og se litt på formen de har.
Er det 8-10 par spisse småblader, er det ganske sikkert reinmjelt du har funnet.


 
Reinmjelt (Oxytropis lapponica) har stengel som ofte er liggende langs bakken. Blomstene kan av og til ha et lite innslag av rødt i seg.
 
 

 
Reinmjelt (Oxytropis lapponica)
 
 
Teller du 8-12 par butte småblader er det ganske sikkert setermjelt.
 
 
Setermjelt (Astragalus alpinus)
 
Setermjelt er den vanligste av de fire mjelt-artene i fjellet. Ofte kan blomstene ha en del hvitt i seg og noen ganger ….
 

 
… kan blomstene være nesten helt hvite.


Den siste av de blåblomstrete mjeltene er blåmjelt. Som regel har den 5-7  par småblad som alle er butte. Blomstene er oftest ensfarget lys blåfiolett uten innslag av hverken rødt eller hvitt.



Blåmjelt (Astragalus norvegicus)
 
 Dette er en noe mer grovbygd plante enn både setermjelt og reinmjelt. Den finnes spredt i hele fjellkjeden på næringsrik jord opp til omtrent 1500 moh.



Du finner flere bilder av disse mjeltene og andre fjellplanter på ajakobsen.smugmug,com

You will find more photos of plants from the pea family and other Norwegian alpine plants at ajakobsen.smugmug.com

lørdag 16. juni 2018

Kreta (Crete) - april 2018


I siste halvpart av april ble det en tur til den greske øya Kreta. De fleste forbinder vel denne vakre øya med sol, strender og bading, men her er det også muligheter for mange spennende fjellturer. Det overrasker nok mange at det er omtrent 80 fjelltopper som er høyere enn 2000 moh. Det høyeste fjellet er 2456 moh og ligger i fjellområdet Psiloritis i den sentrale delen av Kreta. Botanisk er det nok det vestligste fjellområdet, Lefka Ori, som er av størst interesse.


Lefka Ori – kalkfjell med mange interessante planter.

Astragalus angustifolius
Dette er en representant for erteblomstfamilien som også forekommer både på Balkan og i sørvest-Asia.

 
Kretas flora består av ca. 1800 arter. På grunn av tidligere landforbindelser, inneholder plantelivet her arter fra både Balkan, Tyrkia og Nord-Afrika. Men øya har nå vært isolert i mer enn 5 millioner år, noe som har ført til utvikling av mange arter (ca. 150) som vi i dag bare finner på Kreta. Vi sier at de er endemiske. 
Slutten av april er litt for tidlig for å se på plantelivet i høyfjellet på Kreta. Derfor oppsøkte jeg i stedet noen av de mange ravinene – trange kløfter med ofte loddrette vegger som skjærer seg inn i fjellområdene. Spesielt på sørsida av Kreta er det mange slike raviner. Den mest kjente av dem er uten tvil Samaria-ravinen, men den er ikke åpen for ferdsel før 1. mai på grunn av flomfaren. Andre spennende raviner er Imbros, Aghia Irini, Aradena, Asfendou, Theriso og Topoliano – alle på den vestlige delen av Kreta.

 Aradena-ravinen.

Dette er en dyp ravine med bratte bergvegger som starter ved landsbyen Aradena
på sørsida av Lefka Ori-fjellene. Det er ikke helt enkelt å gå ned i bunnen av denne ravinen hvis du ikke treffer på en av de få stiene som finnes.


 
 Asfendou-ravinen øst for havnebyen Chora Sfakion på sørkysten.



Ruta chalepensis i Asfendou-ravinen.

 Dette er en art som er lett å kjenne igjen på sine frynsete kronblader.




Theriso-ravinen er en av de få ravinene det er mulig å kjøre gjennom.



 
Centaurea argentea ssp. macrothysana i Theriso-ravinen.

Dette er en knoppurt-art og denne spesielle typen som er avbildet her er endemisk for Kreta.



 

Coronilla globosa

Dette er en buskaktig representant for erteblomstfamilien som er endemisk for Kreta, her funnet i Theriso-ravinen.
  




Petromarula pinnata i Theriso-ravinen.

Denne arten er bare funnet på Kreta, men er her relativt vanlig.
 




 Petromarula pinnata

Tilhører merkelig nok klokkefamilien, selv om det ikke er mye som minner om våre blåklokker.




Scutellaria sieberi i Theriso-ravinen.
  



Topoliano-ravinen





Ebenus cretica

Denne erteplanten er en av Kretas mange endemiske arter, her fotografert i Topoliano-ravinen. Mange betrakter denne planten som en "nasjonalplante" for Kreta. 



Salvia pomifera i Topoliano-ravinen.





Imbros-ravinen

Crepis fraasii i Imbros-ravinen.
Denne haukeskjegg-arten er en Kreta-endemisme som forekommer vanlig i mange av Kretas raviner.


Euphorbia acanthothamnos fra Imbros-ravinen.
Euphorbia (vortemelk) er en stor gruppe planter med nesten 2000 arter på verdensbasis. Av disse forekommer et tyvetalls arter på Kreta. Denne vortemelk-arten er en liten, stikkende busk som bare er funnet på Kreta og noen få andre steder i Hellas. 



Campanula tubulosa
Denne fant jeg i Imbros-ravinen og det er en av de mange endemiske klokke-artene på Kreta.



Aghia irini-ravinen




Lithodora hispidula i Aghia Irini-ravinen.




Hovedformålet med turen til Aghia Irini-ravinen var å finne Lithodora hispidula som tilhører rubladfamilien. Jeg var nær ved å gi opp, men helt på slutten av turen fikk jeg øye på denne lille busken i en bergvegg. Heldigvis satt den ikke høyrere opp enn at det var mulig å få tatt noen bilder. På Kreta har den bare noen få forekomster i de vestlige og sentrale delene av øya, men er vanligere på øya Karpathos og videre til de vestlige delene av Tyrkia.

Ønsker du å se flere bilder fra denne turen til Kreta, kan du klikke deg inn på ajakobsen.smugmug.com .

If you would like to see more photos from this trip to Crete, visit my website ajakobsen.smugmug.com .















tirsdag 22. mai 2018

Reinrose og snømure i blomst i Trollheimen


Selv om det har vært mange varme og fine dager i mai, ligger det fremdeles mye snø igjen i fjellet i Trollheimen. Men i mange sørvendte skråninger har det lenge vært snøbart og sola har varmet opp grunnen slik at plantene allerede har begynt å røre på seg. 20. mai var jeg på Grønlifjellet og fant mengder av greplyng og fjellpryd i full blomst. Men jeg savnet både reinrose og snømure og derfor la jeg dagen etter turen til Gråbekkdalen som har sine kilder i Gråfjellet. Der Gråbekken renner ut i Skrikdalen er terrenget formet som en liten canyon og sola varmer her opp berget som er svært næringsrikt for plantene. Og her hadde de første blomstene av både reinrose og snømure slått ut. Selv om jeg selvfølgelig har sett begge de to artene utallige ganger tidligere, er det alltid noe spesielt med det første møtet etter en lang vinter. Jeg kan ikke huske å ha sett de i blomst så tidlig på våren noen gang tidligere.  
Alle bildene nedenfor er tatt 21. mai.
 
Enda er det mye snø i fjellet. Svarthetta (1548 moh) i bakgrunnen.
 
 

 
Gråbekkdalen - lokalitet for blomstrende reinrose og snømure.
Blåhøa skimtes i horisonten.
 
 


 
Reinrose (Dryas octopetala)
 
 
 

 
Reinrose (Dryas octopetala)
 
Alle levende organismer har et to-delt vitenskapelig navn (som regel latin). «Octopetala», som er den siste delen av det det vitenskapelige navnet til reinrose, betyr «åtte kronblader». Dette stemmer godt for de fleste reinrose-blomstene, slik som den til høyre i bildet. Men noen avvik forekommer, slik den til venstre som har ni kronblader.



 
Reinrose (Dryas octopetala)
 
Innenfor de hvite kronbladene sitter de gule blomsterdelene. Her finner vi de hannlige delene (som sprer pollen) rundt de hunnlige i sentrum.


 

 
Snømure (Potentilla nivea)
 

Snømure er ikke en vanlig art i den norske fjellfloraen. Den kan ligne på den langt vanligere flekkmure, men skilles fra denne ved at undersida av bladene er lys gråhåret. Den står gjerne på tørre og vindutsatte rabber og berghyller og er svært næringskrevende. I Trollheimen forekommer den i første rekke på næringsrike lokaliteter nord for Gjevillvatnet, slik som på Gjevillvasskamban, Blåhøa, Tyrikvamfjellet og Høghøa.
 


 
Snømure (Potentilla nivea)
 
 
 
 
Inngangen til Gråbekkdalen fra sør. Snømuren stod i berget til venstre i dalen, mens reinrose stod rikelig på begge sider.
 
 
Du kan se mange bilder av norske fjellplanter hvis du går inn på internettadressen:

 

søndag 20. mai 2018

Vårblomstring i fjellet - tur til Grønlifjellet


Da har jeg innledet barmarksesongen i fjellet med en tur til Grønlifjellet (1060 moh.) i Rennebu kommune. Her vet jeg av erfaring at blomstringen starter tidlig og jeg ble på ingen måte skuffet. Her var greplyng, fjellpryd og rødsildre godt i gang. Gullmyrklegg og blålyng hadde også noen spredte forekomster. Lette forgjeves etter blomstrende reinrose og den mer sjeldne snømure, men ingen av dem var å se. Men med noen varme dager står nok begge i blomst før vi skriver juni måned.
Alle bildene nedenfor er tatt 20. mai.
 

 
 
 Grønlifjellet i Rennebu kommune, 1060 moh.

 
 
 
Greplyng (Diapensia lapponica)
 
 
 
 

Greplyng (Diapensia lapponica)

 
 
 
Rødsildre (Saxifraga oppositifolia)

 
 

  Rødsildre (Saxifraga oppositifolia)
 
 
 
 
 
Greplyng (Kalmia procumbens)
 
 


 
Greplyng (Kalmia procumbens)

 

 
Gullmyrklegg (Pedicularis oederi)
 
 

 
Sølvvier (Salix glauca)
 
Vierblomstringen er det kanskje ikke så mange som legger merke til. Vierne i fjellet blomstrer før bladene er skikkelig utviklet slik at disse ikke skal være til hinder for en effektiv spredning av pollen. Blomstene er samlet i aks (rakler) og bildet viser hanblomstene hos sølvvier.



 
Blålyng (Phyllodoce caerulea)
 
 
Vil du se flere bilder av norske fjellplanter, kan du gå inn på nettadressen:
 
 
 

torsdag 22. mars 2018

Nytt nettsted - new website

Jeg har nå opprettet et nytt nettsted med adressen:
 

Dette nettstedet skal fungere som et fotogalleri der jeg legger ut bilder fra turer både i Norge og i utlandet. Jeg vil fremdeles fortsette med denne bloggen og forhåpentligvis vil de to nettstedene utfylle hverandre. Håper du vil følge meg i jakten på planter og andre naturopplevelser.


I have now created a new website which you will find at:


This site will serve as a photo gallery with images from my tours, both in Norway and abroad. I still want to continue with this blog and hopefully the two sites will complement each other. I hope you will follow me in the search for plants and other nature experiences.