Gjevillvatnet med Snydda (1580 moh.) til venstre og de tre Gjevillvasskambene til høyre. Rensbekkdalen går inn mellom Hemre og Midtre Gjevillvasskamben.
Rensbekksætra ligger vakkert til på en odde ved foten av Midtre Gjevillvasskamben. Bakerst til venstre i bildet er den indre av de tre kammene.
Fra parkeringsplassen til Rensbekksætra er det omtrent 5 km på en lettgått sti, dels gjennom bjørkeskog og dels furuskog. Rett ovenfor seterhusene er det ei bro som krysser Rensbekken,. Rett etter bekkekryssingen tar du så bratt opp til høyre. Etter strabasiøse 15-20 minutter flater terrenget ut og du er inne i den åpne Rensbekkdalen. Så langt kan turen karakteriseres som en transportetappe, men nå begynner moroa for alvor.
De fleste som går denne turen vil nok vente til et stykke ut i juli før de legger i veg, men i 2012 tok jeg turen allerede i begynnelsen av juni. Målet var å finne og fotografere mogop i blomst. Mange har nok vært på Dovrefjell i midten av mai og sett store mengder mogop. Men i Trollheimen er dette en meget sjelden plante som første gang ble funnet av Olav Gjærevoll på Midtre Gjevillvasskamben i 1948. Siden den gang tror jeg ikke det er mange som har sett mogop i blomst i Trollheimen. Derfor var dette en fristende utfordring. Det ble en tung og slitsom tur gjennom mye vårråtten snø, men det endte heldigvis i suksess.
Rensbekkdalen med Hemre Gjevillvasskamben. Mogop fant jeg på 1080 moh. i de snøfrie, bratte skråningene til venstre i bildet.
Mogop (Pulsatilla vernalis)
Mogop (Pulsatilla vernalis) med Hemre Gjevillvasskamben i bakgrunnen.
Så tidlig på sommeren var det ikke mange planter som stod i blomst. Foruten mogop, fant jeg likevel mye sandfiol, fjellnøkleblom og gullmyrklegg.
Fjellnøkleblom (Primula scandinavica)
Sandfio (Viola rupestris)
Gullmyrklegg (Pedicularis oederi)
Men den beste tida for en tur til Rensbekkdalen er likevel fra midten av juli til et par uker ut i august, litt avhengig av hvor tidlig vår/forsommer det har vært i fjellet. Ei planteliste fra denne turen kan bli svært lang og inneholde mange spesielle arter, til og med noen du ikke finner på Dovrefjell.
Rensbekkdalen med Nedre Rensbekktjønna og de bratte, men planterike bakkene langs Rensbekken i bakgrunnen.
Rensbekkbakkene i botnen mellom Midtre og Hemre Gjevillvasskamben.
Masseforekomster av snøull (Eriophorum scheuchzeri) i forgrunnen.
I de næringsrike og sørvendte Rensbekkbakkene er artsmangfoldet av planter svært stort. Her veksler det mellom rasmark og frodig hei- og engvegetasjon. Blant de mange forskjellige plantene kan nevnes bergfrue (som for øvrig burde vært Norges nasjonalplante i stedet for røsslyng), den lille bregnen marinøkkel, snøsøte, småsøte, bakkesøte og ikke minst de enorme mengdene av orkideen fjellkurle som kan opptre her i gode år.
Men juvelen i den botaniske rikdommen i Rensbekkbakken er så utvilsom den sjeldne orkideen svartkurle.
Svartkurle (Nigritella nigra)
11. juli 1948 fant Nils Andreas Sørensen 33 blomstrende svartkurler i Rensbekkbakken. Dette var det første funnet av denne orkideen i Trollheimen og de stod på 1270 moh. som er gjeldene høyderekord for svartkurle i Norge. I de første ti-årene etter at Sørensen gjorde sitt oppsiktsvekkende funn, har lokaliteten blitt oppsøkt bare noen få ganger. Men fra midten av 1990-tallet er den blitt jevnlig besøkt og år om annet er det funnet blomstrende planter, men aldri så mange som Sørensen fant, så vidt jeg kjenner til. Blomstringstden varierer fra år til år - fra første halvpart av juli til et en ukes tid ut i august. De to bildene du ser her er tatt 12. juli 2009 som var et meget godt blomstringsår for svartkurle.
Svartkurle (Nigritella nigra)
Bergfrue (Saxifraga cotyledon)
Snøsøte (Gentiana nivalis)
Småsøte (Comastoma tenellum)
Bakkesøte (Gentianella campestris)
Marinøkkel (Botrychium lunaria)
Fjellkurle (Chamorchis alpina)
Skredarve (Arenaria norvegica)
Denne samme dagen som Nils andreas Sørensen fant svartkurle i Rensbekkbakken, fant han også den lille nellikplanten skredarve. Også dette var det første funnet i Trollheimen. Den står spredt her og der i grus og raspreget mark Skredarve er en av de få fjellplantene som ikke er funnet på Dovrefjell.
Reinmjelt (Oxytropis lapponica)
Rynkevier (Salix reticulata) sammen med reinmjelt (Oxytropis lapponica)
Gulsildre (Saxifraga aizoides)
Fjellvalmue (Papacver radicatum)
Fjellvalmuen står som skredarve i ustabil grusmark, mest mulig fri for konkurranse fra andre arter.
Fjellvalmue (Papaver radicatum)
Fjellvalmue er funnet i forskjellige fjellområder, både i Sør- og Nord-Norge. Du kan blant annet treffe den både i Jotunheimen, Dovrefjell og Sunndalsfjella. Tidligere ble fjellvalmuene i Sør-Norge inndelt i fem forskjellige underarter på bakgrunn av små forskjeller i frukt og bladform. Plantene i Trollheimen ble kalt trollheimsvalmue (Papaver radicatum ssp. gjaerevollii). Men bruk av moderne genetisk metoder viser at det ikke er grunnlag for en slik oppdeling.
Det første funnet av fjellvalmue i Trollheimen ble gjort av botanikeren Ove Christian Dahl i 1892. I dag er det registrert noen spredte forekomster i områdene rundt Blåhøa og Gjevillvasskambene, og dessuten en isolert forekomst på Gjerdhøa i Storlidalen.
Ove Christian Dahl (1862-1940)
Ove Christian Dahl var den første som gjorde systematiske undersøkelser av plantelivet i Trollheimen. Både i 1890 og 1892 tilbrakte han lange perioder i disse fjellområdene.
Reinrose (Dryas octopetala) med Midtre Gjevillvasskamben i bakgrunnen)
Rensbekkdalen er en nærmest perfekt formet U-dal, her sett fra Hemre Gjevillvasskamben.
Lapprublom (Draba lactea)
Lapprublom er, slik som skredarve, en av de få fjellplantene i Trollheimen som ikke er funnet på Dovrefjell. De første registreringene av denne arten ble gjort av Ove Christian Dahl i 1892 på "Fjeldene ved Gjevilvandet i Opdal" slik han skriver i sin rapport fra turen. På bildet ovenfor er den fotografert på toppryggen av Hemre Gjevillvasskamben, der det er et næringsrikt jordlag med et stort utvalg av fjellplanter, blant annet tuesildre, nålearve, snømure og blårapp. Forskerne har lenge spekulert på hvordan, og ikke minst når, dette tykke jordlaget ble dannet.
Jordlaget på den langstrakte ryggen på Hemre Gjevillvasskamben.
Tuesildre (Saxifraga caespitosa)
Nålearve (Minuartia rubella)
Fjellveronika (Veronica alpina)
Norsk malurt (Artemisia norvegica)
Norsk malurt er en fjellplante med en forunderlig utbredelse. I Norge var den fram til midten av 1960-tallet bare funnet i Trollheimen, Dovrefjell og i Sunndalsfjella (der den forekommer rikelig). Men så ble den funnet i Ryfylke og noe seinere også i Hardanger. Ellers har den noen ytterst få forekomster i de skotske fjell og i Ural-fjella i Russland. En kan jo spekulere på hvordan et slikt oppsplittet utbredelsesmønster har oppstått.
Fra toppen av Hemre Gjevillvasskamben er det god utsikt mot Trollheimens mange fjelltopper:
Neådalssnota (1621 moh.)
Snota (1668 moh.)
Trollhetta (1614 moh.) med Fossådalvatnet og Riaren i forgrunnen.
Øvre Rensbekktjønna og den øverste delen av Rensbekkbakken med Midtre Gjevillvasskamben (1627 moh.) i bakgrunnen.
Fra ryggen av Hemre Gjevillvasskamben er det god utsikt ned mot øvre og nedre Kamtjønn og den sørlige delen av Blåhøa.
Mellom den nedre og den øvre av de to Kamtjønnin har Oppdal Bygdeallmenning ei lita jakt- og fiskebu som ble satt opp for noen få år siden etter at den gamle bua ble tatt av snøras vinteren 2010. Like utenfor venstre billedkant har idrettslaget til NTNU ei bu som de overtok fra Vitenskapsmuseet i Trondheim. Museet satte den opp i 1949 slik at studenter og forskere skulle ha en base for sine botaniske studier i Trollheimen.
Aurskrinneblom (Arabis petraea)
Flere steder lang bredden av Kamtjønnin står en liten korsblomst med hvite blomster. Dette er aurskrinneblom som i første rekke er knyttet til de vestlige fjellstrøk i Norge.
Hemre Gjevillvasskamben og den nedre av de to Kamtjønnin sett fra Blåhøa en klar og fin høstdag i 2016. Den første nysnøen hadde allerede meldt sin ankomst.
Du finner flere bilder av norske fjellplanter på
You will find more photos of Norwegian alpine plants at
