Fjellplanter - Arne Jakobsen: november 2017

mandag 20. november 2017

Oppdalssildre (Saxifraga opdalensis) og svalbardsildre (Saxifraga svalbardensis)

Østsiden av Brattfonnhøa i Knutshø landskapsvernområde, 28.7.2013

I fuktige partier med smeltevann fra snøbreen på østsida av Brattfonnhøa, ca. 1400 moh., kan du i begynnelsen av august treffe en hvitblomstret sildre med en litt spesiell historie. Dette er oppdalssildre (Saxifraga opdalensis) og som både det norske og vitenskapelige navnet sier, har denne planten sterk tilknytning til Oppdals-området.

Oppdalssildre (Saxifraga opdalensis), 16.08.2001

Oppdalssildre ble oppdaget av tryslingen Olinus Nyhuus i 1888 i noen fuktige partier nær toppen av fjellet Leirtjønnkollen, rett sør for Brattfonnhøa. Her gjorde han innsamlinger av denne for ham ukjente planten og leverte materialet til Naturhistorisk museum i Oslo. I 1892 ble den beskrevet av Axel Blytt som en krysning (hybrid) mellom knoppsildre (Saxifraga cernua) og bekkesildre (Saxifraga rivularis). Så gikk dette funnet i glemmeboka inntil den ble gjenfunnet på Leirtjønnkollen i 1957 av de norske botanikerne Rolf Nordhagen og Rolf Berg, sammen med Per Holaker som var eier av Kongsvold Fjeldstue.

Senere er oppdalssildre funnet en rekke steder i fjellrekka fra Leirtjønnkollen i sør til Sissihøa i nord, men de største forekomstene er i snøleiene øst for Brattfonnhøa.

Den totale utbredelsen av oppdalssildre. Området ligger mellom Drivdalen og Orkelsjøen/Unndalen.

Oppdalssildre (Saxifraga opdalensis), 03.08.2014

Oppdalssildre kjennetegnes ved å være 5-10 cm høy. Plantene står enkeltvis eller i små tuer som på bildet over. I bladhjørnene sitter det lys røde til gulbrune yngleknopper. Disse gir opphav til nye planter og er genetisk helt lik morplanten.

På den norske rødlista over sjeldne og truete arter i Norge er oppdalssildre oppført som sterkt truet (EN). Den største trusselen er trolig klimaendringer som på sikt kan føre til uttørking av voksestedene.

Knoppsildre og bekkesildre, som er de opprinnelige foreldreartene til oppdalssildre, er vist på de to neste bildene.

Knoppsildre (Saxifraga cernua), 10.08.2017

Bekkesildre (Saxifraga rivularis), 09.08.2010

På bildet nedenfor står oppdalssildre til høyre sammen med knoppsildre. Legg merke til fargeforskjellen på yngleknoppene, der knoppsildre har mørk røde mens oppdalssildre her har gule yngleknopper. Det er ikke uvanlig at knoppsildre mangler den hvite blomsten, da den formerer seg utelukkende med yngleknopper.

Det forunderlige er at vi på Svalbard finner ei annen sildre som en antar har oppstått på samme måte som oppdalssildre - altså ved en krysning mellom knoppsildre og bekkesildre, men som ser helt forskjellig ut. Dette er svalbardsildre (Saxifraga svabardensis). Bladene har en annen form og yngleknoppene ofte en annen farge. Kronbladene, som ofte er av litt ulik størrelse, har rødfiolette striper på utsida. Svalbardsildre står som regel i fuktig mosedekke på tundramark.

De tre bildene nedenfor av svalbardsildre er tatt i Longyearbyen, like ved kirka.

Svalbardsildre (Saxifraga svalbardensis), 05.07.2014

Svalbardsildre (Saxifraga svalbardensis), 07.07.2014

torsdag 9. november 2017

Tur til Kaukasus i juni 2017 (del 3)

Dette er siste del av min beretning fra Kaukasturen sist sommer. Her viser jeg, med noen unntak, bilder fra den høyalpine sonen, det vil si fra ca. 3000 moh. Her er det lite sammenhengende vegetasjon og plantene står mer eller mindre enkeltvis blant grus og stein.

Kart over Dombai-orådet. Teksten er på russisk, men det bør likevel gå tydelig fram at landsbyen Dombai, øverst i Terbedadalen (i enden av den gule vegen), er omkranset av 3-4000 meter høye fjell.

Gondoler og skiheiser fraktet oss raskt opp i de store høyder der den virkelige fjellfloraen møtte oss.

Skiheiser tok oss opp til ca. 2900 moh. Herfra kunne vi gå opp til en topp på 3256 moh. På denne strekningen var det utrolig mange forskjellige fjellplanter å finne.

3256 moh.

Foruten et rikt planteliv, var vi her så heldig å få se både lammegribb, gåsegribb og kaukasushøne.

Et storslått fjellandskap

Nedenfor viser jeg bilder av et lite utvalg av alle de forskjellige plantene vi så i høyfjellet.

Androsace albana, 24.06.17

Androsace villosa, 25.06.17

Eng i mellomalpin sone (2600 moh.) dominert av Campanula biebersteiniana, 24.06.17

Primula algida, 23.06.17

Draba bryoides, 28.06.17

Draba brunifolia, 24.06.17

Draba siliquosa, 23.06.17

Dentaria bipinnata, 24.06.17

Corydalis alpestris, 24.06.17

Saxifraga sibirica, 24.06.17

Eunomia rotundifolia, 23.06.17

Denne korsblomsten forekommer både med lys rødlilla blomster og med hvite blomster som de to bildene ovenfor viser.

Valeriana saxicola, 29.06.17

Potentilla gelida med gule blomster sammen med Veronica minuta, 24.06.17

Veronica minuta, 24.06.17

Saxifraga flagellaris, 24.06.17

Denne ligner svært på trådsildre (Saxifraga platysepala) som vi finner på Svalbard.

Sedum sp., 28.06.17

Saxifraga scleropoda, 23.06.17

onsdag 8. november 2017

Tur til Kaukasus i juni 2017 (del 2)

Etter noen dager i Lagonaki-området forflyttet vi oss noen mil lenger sør til Dombai. Dette er en liten fjellandsby på 1600 moh. som ligger svært nær grensa til Georgia. Dombai ligger i enden av Terbeda-dalen ved elva Terbeda og er omgitt av 3-4000 meter høye fjell. Dette området viste seg som et Shangri-La for planteinteresserte i tillegg til et fantastisk fjellandskap. Med sine gondoler og skiheiser er nok Dombai i første rekke et skisportsenter for russerne.

Dombai med elva Terbeda og gondoler som fraktet oss opp i høyfjellet.

Hovedgata i Dombai.

Hotell Meridien der vi bodde i seks dager.

Imponerende fjell omkranset Dombai. Denne pyramiden er 3455 moh.

Fra hoveddalføret var det en rekke vakre sidedaler med frodige skoger, elver og fossefall, isbreer og dramatiske fjellformasjoner - ikke ulikt hva vi kan oppleve i Norge.

Ivrige turdeltakere studerer plantelivet i frodige engbakker i Dombai-området.

En kirkeruin som trolig er fra slutten av den bysantiske perioden (12-1300-tallet).

De to neste bildene viser to svært kortvokste representanter for skjermplantefamilien.

Chaerophyllum humile, 28.06.17

Chamaesciadum acaule, 20.06.17

Erteblomstfamilien er med sine nesten 20000 arter den tredje største plantefamilien i verden, bare slått av orkidefamilien og korgplantefamilien. Også i Kaukasus var det et stort antall arter og på de neste syv bildene viser jeg et lite utvalg av de vi så.

Coronilla orientalis, 23.06.17

Coronilla varia, 24.06.17

Hedysarum caucasicum, 24.06.17

Lathyrus aureus, 25.06.17

Lathyrus roseus, 25.06.17

Vicia balansae, 20.06.17

Geranium renardii, 24.06.17

Geranium renardii er endemisk for de nordvestlige delene av Kaukasus.

Scutellaria orientalis, 24.0617

Verbascum phoeniceum, 25.06.17

Vanligvis har kongslysartene gule blomster, men her fant vi en art med lilla blomster. Foruten i Kaukasus, er den også funnet i sør-europeiske fjell (blant annet i Abruzzo-området i Italia), i Nord-Afrika og Sentral-Asia.

Phlomis tuberosa, 26.06.17

Denne arten er utbredt fra de sørøstlige delene av Europa og østover til Kina. Slekta Phlomis, som totalt inneholder omtrent 100 arter, tilhører leppeblomstfamilien og har blant annet flere arter i Middelhavsområdet, spesielt i Hellas, der vi finner gulblomstrete arter av denne slekta .

Polygala amoenissima, 19.06.17

Pulsatilla aurea, 23.06.17

Anemone speciosa

Sommerfugler på vegen, trolig på jakt etter mineraler.

Campanula biebersteiniana, 25.06.17

Denne blåklokka er endemisk for Kaukasus-fjellene og har fått sitt navn etter den tyske botanikeren Friedrich August Marschall von Bieberstein (1768-1826) som var en av pionerene i den botaniske utforskningen av Kaukasus.

I 1808 gav Bieberstein ut en Kaukasusflora med beskrivelse av 2300 arter, hvor han selv hadde gitt navn til omtrent 300 arter.

Campanula biebersteiniana, 25.06.17

Campanula ciliata og Helianthemum buschii, 29.06.17

Begge disse artene er endemiske for Kaukasus og er å finne på kalkholdig berg og rasmark.

Campanula ciliata, 29.06.17

Campanula ciliata sammen med skjermplanten Chamaesciadum acaule, 29.06.17

Antennaria caucasica, 23.06.17

Doronicum oblongifolium, 25.06.17

Centaurea cheiranthifolia, 23.06.17

Senecio aurantiacum, 23.06.17

Dactylorhiza caucasica, 20.06.17

Daphne glomerata, 23.06.17

Phelypaea coccinea, 26.06.17

I del 1 av denne Kaukasus-beretningen omtalte jeg snylterot som parasitterer på planter med fotosyntese. Slik er det også med denne underlige planten med sine signalrøde blomster og brun stengel. Systematikken innenfor denne slekta er litt uklar, men den inneholder bare 2-3 klare arter, der denne er en av dem (opprinnelig beskrevet av Bieberstein som er omtalt ovenfor)

Phelypaea coccinea sammen med Helianthemum grandiflorum og Salvia verticillata, 25.06.17

Phelypaea coccinea, 25.06.17

Fritillaria latifolia, 23.06.17

Fritillaria latifolia og Trollius patulus, 23.06.17

Gagea liotardii, 28.06.17

Gentiana oschtenica, 24.06.17

Det er ikke ofte vi ser søte-arter med gul-hvite blomster, de fleste er jo blåblomstrete (slik som Gentiana pyrenaica nedenfor). Denne spesielle arten, som er endemisk for de nordvestlige delene av Kaukasus, er oppkalt etter fjellet Oschten (2804 moh.) helt nord i Kaukasus.

Gentiana pyrenaica, 24.06.17

Onosma caucasica, 25.06.17

Rhododendron luteum, 23.06.17

Rhododendron luteum hører med til de bladfellende Rhododendron, ofte omtalt som Azalea.

Rhododendron luteum, 27.06.17