lørdag 17. august 2019

Seinsommertur til Nordre Knutshøa på Dovrefjell

15. august tok jeg turen til Nordre Knutshøa på Dovrefjell. Jeg startet fra parkeringsplassen 3 km nedenfor Kongsvold Fjeldstue og fulgte Vårstigen opp til Tingsvaet. Herfra skrådde jeg oppover mot Skåkbekken og videre opp til toppen (1684 moh.).
Den store blomstringen var over for lenge siden, men for de som er interessert i starr, gress, frytler og siv er midten av august et godt tidspunkt.
Nedenfor viser jeg en del bilder fra denne turen. De viser først og fremst arter som kanskje ikke blir fotografert så ofte, først og fremst fordi de med sitt anonyme og fargefattige utseende ikke påkaller den helt store oppmerksomheten. Men flere av dem hører med til de mest interessante artene vi har i vår fjellflora.



 
Vårstigen er en del av Gamle Kongeveg og var gjennom flere hundre år den viktigste ferdselsvegen over Dovrefjell. I bakgrunnen ser vi Skåkbekken som kaster seg ut for de bratte fjellsidene i denne delen av Drivdalen.
 
 
 
Tingsvaet er det høysete punktet på Vårstigen og herfra er det utsikt vestover mot Nystuggudalen. Her kan en av og til være heldig å se moskus.
 
 
 
 
På Tingsvaet står krysningen mellom fjellbjørk og dvergbjørk
(Betula nana x pubescens ssp tortuosa)
 
 
 

 Rabbesiv - Juncus trifidus
 
 
 

Fjell-lok - Cystopteris montana 
 
 

 
 
Fjellstjerneblom - Stellaria borealis
 
 

 
 Fjellstjerneblom - Stellaria borealis
 
 
 

Sotstarr - Carex atrofusca
 
 
 

Akssamlingen av sotstarr - Carex atrofusca
 
 
 
 
Svartstarr - Carex atrata
 
 



Akssamlingen hos svartstarr - Carex atrata
 
 
 
 
Harerug - Bistorta vivipara
 
 

 
Dverggråurt - Omalotheca supina
 
 

 
Brearve - Cerastium cerastoides
 
 
 
De seks neste bildene viser fire vivipare gress-arter som du finner på Nordre Knutshøa. At de er vivpare, innebærer at de formerer seg ved å lage genetiske kopier av seg selv i stedet for å danne frø etter en befruktning. De fire artene er geitsvingel, fjellbunke, knutshørapp og fjellrapp.
 
 
Geitsvingel - Festuca viivpara
 
 
 
 
Akssamlingen av geitsvingel - Festuca vivpara
 
 
 
 
Akssamlingen av fjellbunke - Deschampsia alpina
 
 
 
 
Knutshørapp - Poa lindebergii
 
Dette er en av de få endemiske artene vi har i den norske fjellheimen. At en art er endemisk for et område innebærer at dens totalutbredelse er begrenset til dette området.
Jeg skal skrive litt mer om knutshørapp i et senere innlegg.
 
 
  
 
Vivipar fjellrapp - Poa alpina var. vivpara
 
 
 
 
Vivipar fjellrapp - Poa alpina var. vivpara
 
 
 
 
Tvillingsiv - Juncus biglumis
 
 
 
 
Sprikesnøgras - Phippsia concinna
 
 
  
 
Sprikesnøgras - Phippsia concinna
 
 

 
Akssamlingen av sprikesnøgras - Phippsia concinna
 
 
 
 
Jøkelsmåarve - Sagina nivalis
 
 
 
 
Fruktstadiet av høyfjellsklokke - Campanula uniflora
 
 
 

Jervrapp - Poa arctica
 
 
 

Akssamlingen av jervrapp - Poa arctica
 
 
 
 
Svartaks - Trisetum spicatum
 
 

 
Snøstjerneblom - Stellaria longipes
 
Snøstjerneblom er en de mest sjeldne artene vi har i norsk fjellflora. Utbredelsen begrenser seg til noen få fjell på østsida av Drivdalen og noen få forekomster i kommunene Målselv, Nordreisa og Alta. Plantene på Dovrefjell skiller seg litt ut ved at de har korte hår på stengelen og blomstrer svært sjelden. Lokaliteten der disse plantene står, har jeg besøkt nesten hvert år i de siste tolv årene (fant den i 2007) uten noen gang å ha sett spor etter blomstring.
 
 

 
Safranlav - Solorina crocea
 
 
 
 
Dvergsyre - Koenigia islandica
 
 

 
Rypestarr - Carex lachenalii
 
 

 
Grannarve - Minuartia stricta
 
 

 
Polarsnelle - Equisetum arvense ssp. alpestre
 
 

 
Snøull - Eriophorum scheuchzeri
 
 

 
Dvergmjølke i frukt - Epilobium anagallidifolium
 
 

 
Musøre - Salix herbacea
 
 
 
 
 Toppen av Nordre Knutshøa (1684 moh) med utsikt mot Snøhetta



Du finner flere bilder av norske fjellplanter på

You will find more photos of Norwegian alpine plants at
 
 
 
 
 
 
 

 

 
 
 
 
 
 

tirsdag 9. april 2019

Jordan - mars 2019

I siste halvpart av mars var jeg på en spennende tur til Jordan. Ikke akkurat noen fjelltur, selv om vi var helt opp til ca. 1700 moh og opplevde kraftig snøvær.
Turen gikk fra relativt frodige og grønne områder i nord mot grensa til Syria og videre sørover gjennom Jordan-dalen med Dødehavet, til ørkenområder med overraskende mange planter.
De fire bildene nedenfor får stå som en liten smakebit av de mange botaniske inntrykkene.


 
Acanthus syriacus
 
 

 
Astragalus platyraphus
 
 

 
Iris nigricans
 
 

 
Orchis galilaea
 
 
 
Vil du se flere bilder fra denne turen, er det bare å klikke seg inn på
 

mandag 10. desember 2018

Høyfjellsklokke (Campanula uniflora)

 
En av mine absolutte favoritter blant fjellplantene er høyfjellsklokke. Det er nesten utrolig at en slik liten og vever skapning kan finne seg til rette under de harde værforholdene som møter den i den norske fjellheimen. For her snakker vi om en ekte høyfjellsspesialist som i Sør-Norge bare unntaksvis er å treffe lavere enn 1300 moh.
 
 
 
 Sissihøa på Dovrefjell, 26.07.2013





N. Knutshøa på Dovrefjell, 24.07.2007

Høyfjellsklokke er ingen vanlig fjellplante og en skal være skarpsynt for å få øye på den. Med sine 5-10 cm kan den stikke seg bort i vegetasjonen, men har du først fått øye på den kan den stå rikelig som på Knutshøa på Dovrefjell.
I Norge forekommer den i det nordlige Jotunheimen i kommunene Lom og Vågå, på Dovrefjell og så vidt i det sørlige Trollheimen. Så gjør den et langt sprang til Junkerdalen nasjonalpark i Nordland og derfra mer eller mindre sammenhengende nordover til Kvænangen i Troms. Et slikt todelt utbredelsesmønster omtales gjerne som bisentrisk.


 
 
Gjerdhøa i Trollheimen, 19.07.2013
 
I Trollheimen er høyfjellsklokke meget sjelden og er bare funnet på Gjerdhøa og Nyhusfjellet på sørsida av Storlidalen. Det er litt forunderlig at den ikke opptrer i de botanisk rike områdene ved Gjevillvasskamban og Blåhøa på nordsida av Gjevillvatnet.

 
 
 
 
 Sissihøa på Dovrefjell, 26.07.2013
 
I 1880 gav forstmester Jacob Bøckmann Barth ut en bok med tittelen Knudshø eller fjeldfloraen. Her gir han en levende beskrivelse av de plantene han møtte på en tur fra Kongsvold Fjeldstue og over toppen av N. Knudshøa i begynnelsen av august 1879. Da Barth nærmet seg toppen av N. Knutshøa fant han plutselig ”…en liden nydelig langagtigt-tragtformet Blomst med dypt femfliget, mørkeblaa Krone, der titter saa fremmed og ubekjendt frem mellom Lavarterne….Det er jo den af os hidtil forgjæves eftersøgte lille enblomstrede Klokke (Campanula uniflora), .
 
 
 
 
 
 
N. Knutshøa på Dovrefjell, 23.07.2007
 
 
  
 
N. Knutshøa på Dovrefjell, 24.07.2007
 
Den enslige blomsten hos høyfjellklokke er nikkende, men etter blomstring og befruktning strekker stengelen seg og får en opprett kapselfrukt i toppen. Gjennom noen små porer i øverst på kapselen spres de små frøene når vinden tar tak og rister i stengelen.
 
 
 
 

Einøvlingseggen på Dovrefjell, 22.07.2009


 

N. Knutshøa på Dovrefjell, 31.07.2005
 
 
 
Du finner flere bilder av høyfjellsklokke og andre norske fjellplanter på

You will find more photos of Campanula uniflora and other Norwegian alpine plants at