Seinsommertur til Nordre Knutshøa på Dovrefjell

15. august tok jeg turen til Nordre Knutshøa på Dovrefjell. Jeg startet fra parkeringsplassen 3 km nedenfor Kongsvold Fjeldstue og fulgte Vårstigen opp til Tingsvaet. Herfra skrådde jeg oppover mot Skåkbekken og videre opp til toppen (1684 moh.).
Den store blomstringen var over for lenge siden, men for de som er interessert i starr, gress, frytler og siv er midten av august et godt tidspunkt.
Nedenfor viser jeg en del bilder fra denne turen. De viser først og fremst arter som kanskje ikke blir fotografert så ofte, først og fremst fordi de med sitt anonyme og fargefattige utseende ikke påkaller den helt store oppmerksomheten. Men flere av dem hører med til de mest interessante artene vi har i vår fjellflora.

 

Vårstigen er en del av Gamle Kongeveg og var gjennom flere hundre år den viktigste ferdselsvegen over Dovrefjell. I bakgrunnen ser vi Skåkbekken som kaster seg ut for de bratte fjellsidene i denne delen av Drivdalen.

 

 

 

Tingsvaet er det høysete punktet på Vårstigen og herfra er det utsikt vestover mot Nystuggudalen. Her kan en av og til være heldig å se moskus.

 

 

 

 

På Tingsvaet står krysningen mellom fjellbjørk og dvergbjørk

(Betula nana x pubescens ssp tortuosa)

 

 

 

 Rabbesiv - Juncus trifidus

 

 

 

Fjell-lok - Cystopteris montana 

 

 

 

 

Fjellstjerneblom - Stellaria borealis

 

 

 

 Fjellstjerneblom - Stellaria borealis

 

 

 

Sotstarr - Carex atrofusca

 

 

 

Akssamlingen av sotstarr - Carex atrofusca

 

 

 

 

Svartstarr - Carex atrata

 

 



Akssamlingen hos svartstarr - Carex atrata

 

 

 

 

Harerug - Bistorta vivipara

 

 

 

Dverggråurt - Omalotheca supina

 

 

 

Brearve - Cerastium cerastoides

 

 

 

De seks neste bildene viser fire vivipare gress-arter som du finner på Nordre Knutshøa. At de er vivpare, innebærer at de formerer seg ved å lage genetiske kopier av seg selv i stedet for å danne frø etter en befruktning. De fire artene er geitsvingel, fjellbunke, knutshørapp og fjellrapp.

 

 

Geitsvingel - Festuca viivpara

 

 

 

 

Akssamlingen av geitsvingel - Festuca vivpara

 

 

 

 

Akssamlingen av fjellbunke - Deschampsia alpina

 

 

 

 

Knutshørapp - Poa lindebergii

 

Dette er en av de få endemiske artene vi har i den norske fjellheimen. At en art er endemisk for et område innebærer at dens totalutbredelse er begrenset til dette området.

Jeg skal skrive litt mer om knutshørapp i et senere innlegg.

 

 

  

 

Vivipar fjellrapp - Poa alpina var. vivpara

 

 

 

 

Vivipar fjellrapp - Poa alpina var. vivpara

 

 

 

 

Tvillingsiv - Juncus biglumis

 

 

 

 

Sprikesnøgras - Phippsia concinna

 

 

  

 

Sprikesnøgras - Phippsia concinna

 

 

 

Akssamlingen av sprikesnøgras - Phippsia concinna

 

 

 

 

Jøkelsmåarve - Sagina nivalis

 

 

 

 

Fruktstadiet av høyfjellsklokke - Campanula uniflora

 

 

 

Jervrapp - Poa arctica

 

 

 

Akssamlingen av jervrapp - Poa arctica

 

 

 

 

Svartaks - Trisetum spicatum

 

 

 

Snøstjerneblom - Stellaria longipes

 

Snøstjerneblom er en de mest sjeldne artene vi har i norsk fjellflora. Utbredelsen begrenser seg til noen få fjell på østsida av Drivdalen og noen få forekomster i kommunene Målselv, Nordreisa og Alta. Plantene på Dovrefjell skiller seg litt ut ved at de har korte hår på stengelen og blomstrer svært sjelden. Lokaliteten der disse plantene står, har jeg besøkt nesten hvert år i de siste tolv årene (fant den i 2007) uten noen gang å ha sett spor etter blomstring.

 

 

 

Safranlav - Solorina crocea

 

 

 

 

Dvergsyre - Koenigia islandica

 

 

 

Rypestarr - Carex lachenalii

 

 

 

Grannarve - Minuartia stricta

 

 

 

Polarsnelle - Equisetum arvense ssp. alpestre

 

 

 

Snøull - Eriophorum scheuchzeri

 

 

 

Dvergmjølke i frukt - Epilobium anagallidifolium

 

 

 

Musøre - Salix herbacea

 

 

 

 

 Toppen av Nordre Knutshøa (1684 moh) med utsikt mot Snøhetta

Du finner flere bilder av norske fjellplanter på

ajakobsen.smugmug,com

You will find more photos of Norwegian alpine plants at

ajakobsen.smugmug.com

 

 

 

 

 

 

 



 



 

 

 

 

 

 

Jordan - mars 2019

I siste halvpart av mars var jeg på en spennende tur til Jordan. Ikke akkurat noen fjelltur, selv om vi var helt opp til ca. 1700 moh og opplevde kraftig snøvær.
Turen gikk fra relativt frodige og grønne områder i nord mot grensa til Syria og videre sørover gjennom Jordan-dalen med Dødehavet, til ørkenområder med overraskende mange planter.
De fire bildene nedenfor får stå som en liten smakebit av de mange botaniske inntrykkene.

 

Acanthus syriacus

 

 

 

Astragalus platyraphus

 

 

 

Iris nigricans

 

 

 

Orchis galilaea

 

 

 

Vil du se flere bilder fra denne turen, er det bare å klikke seg inn på

 

ajakobsen.smugmug.com .

Høyfjellsklokke (Campanula uniflora)

 

En av mine absolutte favoritter blant fjellplantene er høyfjellsklokke. Det er nesten utrolig at en slik liten og vever skapning kan finne seg til rette under de harde værforholdene som møter den i den norske fjellheimen. For her snakker vi om en ekte høyfjellsspesialist som i Sør-Norge bare unntaksvis er å treffe lavere enn 1300 moh.

 

 

 

 Sissihøa på Dovrefjell, 26.07.2013





N. Knutshøa på Dovrefjell, 24.07.2007

Høyfjellsklokke er ingen vanlig fjellplante og en skal være skarpsynt for å få øye på den. Med sine 5-10 cm kan den stikke seg bort i vegetasjonen, men har du først fått øye på den kan den stå rikelig som på Knutshøa på Dovrefjell.
I Norge forekommer den i det nordlige Jotunheimen i kommunene Lom og Vågå, på Dovrefjell og så vidt i det sørlige Trollheimen. Så gjør den et langt sprang til Junkerdalen nasjonalpark i Nordland og derfra mer eller mindre sammenhengende nordover til Kvænangen i Troms. Et slikt todelt utbredelsesmønster omtales gjerne som bisentrisk.

 

 

Gjerdhøa i Trollheimen, 19.07.2013

 

I Trollheimen er høyfjellsklokke meget sjelden og er bare funnet på Gjerdhøa og Nyhusfjellet på sørsida av Storlidalen. Det er litt forunderlig at den ikke opptrer i de botanisk rike områdene ved Gjevillvasskamban og Blåhøa på nordsida av Gjevillvatnet.



 

 

 

 

 Sissihøa på Dovrefjell, 26.07.2013

 

I 1880 gav forstmester Jacob Bøckmann Barth ut en bok med tittelen Knudshø eller fjeldfloraen. Her gir han en levende beskrivelse av de plantene han møtte på en tur fra Kongsvold Fjeldstue og over toppen av N. Knudshøa i begynnelsen av august 1879. Da Barth nærmet seg toppen av N. Knutshøa fant han plutselig ”…en liden nydelig langagtigt-tragtformet Blomst med dypt femfliget, mørkeblaa Krone, der titter saa fremmed og ubekjendt frem mellom Lavarterne….Det er jo den af os hidtil forgjæves eftersøgte lille enblomstrede Klokke (Campanula uniflora), .…

 

 

 

 

 

 

N. Knutshøa på Dovrefjell, 23.07.2007

 

 

  

 

N. Knutshøa på Dovrefjell, 24.07.2007

 

Den enslige blomsten hos høyfjellklokke er nikkende, men etter blomstring og befruktning strekker stengelen seg og får en opprett kapselfrukt i toppen. Gjennom noen små porer i øverst på kapselen spres de små frøene når vinden tar tak og rister i stengelen.

 

 

 

 

Einøvlingseggen på Dovrefjell, 22.07.2009


 

N. Knutshøa på Dovrefjell, 31.07.2005

 

 

 

Du finner flere bilder av høyfjellsklokke og andre norske fjellplanter på

ajakobsen.smugmug,com

You will find more photos of Campanula uniflora and other Norwegian alpine plants at

ajakobsen.smugmug.com