Høsttur til Neådalssnota I Trollheimen

 

 

Neådalssnota står for meg som et av de fineste og mektigste fjellene i Trollheimen. Med sine 1621 moh. ruver dette fjellet i landskapet uansett fra hvilken retningen du nærmer deg. Fjellet ligger midt i trekanten mellom Kårvatn, Trollheimshytta og Storli gård i Storlidalen, med andre i hjertet av Trollheimen. På sommeren er en topptur til Neådalssnota en fysisk krevende dagstur, uansett hvilken utgangspunkt turen har. De fleste tar derfor turen på ski en gang ut på ettervinteren, gjerne i mars eller april.

I flere år har jeg hatt lyst til å gjøre en barmarkstur til Neådalssnota og 19. september i år ble dette en realitet sammen turkamerat Einar Kongshaug (EK). Vi startet grytidlig fra Storli gård og fulgte Storbekkdalen opp til skaret mellom Storbekkhøa og Halsbekkhøa. Videre gikk vi på østsida av Namnlausvatnet og ned mot Sprikltjønnin og derfra inn dalen øst for Neådalspiken. Gikk opp på eggen mot øst og derfra skrådde vi opp til toppvarden.

 

  

  

Målet for turen - Neådalssnota, 1621 moh.

 

 

 

  

Neådalssnota sett fra Svarthetta

 

 

 

 

Neådalssnota sett fra Blåhøa

 

 

  

 

Turen startet fra Storli gård i Storlidalen kl. 06.30.

 Vi gikk vegen noen hundre meter før vi tok av mot høyre og fulgte stien mot Storbekkhøa.

(Foto: EK)

 

 

 

 

I det vi kom over skoggrensa fikk vi soloppgangen over Storsomrungsnebba (1798 moh.) og Storsalen (1720 moh.). Bakerst til høyre i bildet ses Navardalsbnebba (1662 moh.)

 

 

 



 

Østre Somrungsnebba (1698 moh.), Storsomrungsnebba og Storsalen

 

 



 

Vi fulgte stien mot Storbekkhøa til venstre i bildet (1504 moh.), men tok av fra denne rett over skoggrensa og fulgte Storbekkdalen fram til skaret mellom Storbekkhøa og Halsbekkhøa (1365 moh.) i horisonten midt i bildet.

 

 

 

 

I det vi kom opp på skaret mellom Storbekkhøa og Halsbekkhøa, åpenbarte dagens turmål seg. Et imponerende skue, men det virket nesten uoverkommelig langt til toppen.

 

 

 

 

Fra skaret gikk ferden videre nedover mot Namnlausvatnet.

(Foto: EK)

 

 

 

 

Fra Namnlausvatnet skrådde vi ned mot vestsida av Sprikltjønnin. Det var litt frustrerende å miste over 300 høydemeter fra skaret og ned til Sprikltjønnin, og det snek seg inn noen mørke tanker om returen da vi nødvendigvis måtte opp de samme høydemetrene.

 

 

 

 

Sprikltjønnin med Storlifjellet i bakgrunnen.

 

 

 

 

Midten av september kan ofte by på fine høstfarger i fjellet slik som her. Sprikltjønnknubben (1179 moh.) i bakgrunnen midt i bildet.

 

 

 

 

 

Turen bød på mange fine fotomotiv, så det ble en del stopp underveis for å hente fram fotoapparatet fra sekken. På dette tidspunktet var turens transportetappe over og moroa med oppstigningen kunne for alvor begynne.

(Foto: EK)

 

 

 

 

Her er ruta vi fulgte til toppen.

 

 

 

 

Hestespreng (Cryptogramma crispa)

Plantelivet på turen var ikke all verden å skryte av. I disse delene av Trollheimen er fjellet oppbygd av harde bergarter som gir et næringsfattig jordsmonn. Det meste var jo også avblomstret så seint i sesongen, spesielt etter en så tørr og varm sommer som vi har hatt i år. Hestespreng er ei bregne som er svært vanlig i de nedre delene av Neådalssnota.

 

 

 

 

Taggbregne (Polystichum lonchitis)

 

 

 

 

Fjellbunke (Deschampsia alpina)

 

 

 

 

 Nærbilde av akset til fjellbunke.
Fjellbunke skiller seg fra de fleste andre planter ved at den produserer kopier av seg selv i stedet for frø. Dette er en form for kloning og blir kalt for vivipari. Det er et fenomen som også forekommer hos andre planter i fjellet som fjellrapp, geitsvingel, harerug og knoppsildre. Vivipari kan være en smart strategi i høyfjellet der vekstsesongen kan være svært kort og tida enkelte år kan bli for knapp til befruktning, frødannelse og frømodning. Dette er likevel en nødløsning siden det bare lages kopier av morplanten, noe som ikke bidrar til den genetisk variasjonen som er nødvendig for å takle endrete miljøbetingelser.


 

 

Østeggen av Neådalssnota gir deg en  svært luftig opplevelse og egner seg ikke for de som sliter med høydeskrekk.

Toppvarden kan skimtes midt på fjellet.

 

 

 

 

Fra den nesten loddrette østeggen av Neådalssnota ses en flik av Snotvatnet, Øvre Salsvatnet og toppen av Snota.

 

 

 

 

Snotvatnet (nærmest) og Nedre Salsvatnet. I bakgrunnen, litt til høyre for midten i bildet, ses Trollhetta-toppene.

 

 

 

Vi nærmer oss toppen, men må stadig ta noen stopp for å beundre den fantastiske utsikten mot andre Trollheims-topper. Neådalspiken i forgrunnen.

 

 

 

Kråkefotplanten fjell-lusegras (Huperzia appressa) fulgte oss helt til topps.

 

 

 

 Endelig ble toppen nådd kl. 12.20.

 

 

 

 

Utsikt fra toppen mot øst med Snota til venstre og Tollhettta til høyre.
 (Foto: EK)

 

En topptur til Neådalssnota er en krevende tur, men er likevel varmt å anbefale for dem som er vant til lange turer i fjellet. Vi brukte omtrent 12 timer på hele turen, riktignok med mange fotostopp. Men minst 10 timer bør en regne med å bruke. Fra Storlidalen er det omtrent 14 kilometer til toppen, altså ikke spesielt langt. Men her går du stort sett i terreng uten stier og noen form for merking og ikke minst er det mye og løs stein opp mot toppen.

August og første halvpart av september er nok det beste tidspunktet for en barmarkstur til Neådalssnota. Da er det lite snø og lite vann i bekker som må krysses. Skal du ta turen som dagstur, bør du ikke gå turen seinere på året enn vi gjorde - da vil daglengden bli en stressfaktor.