Oppdalssildre (Saxifraga opdalensis) og svalbardsildre (Saxifraga svalbardensis)

Østsiden av Brattfonnhøa i Knutshø landskapsvernområde, 28.7.2013

I fuktige partier med smeltevann fra snøbreen på østsida av Brattfonnhøa, ca. 1400 moh., kan du i begynnelsen av august treffe en hvitblomstret sildre med en litt spesiell historie. Dette er oppdalssildre (Saxifraga opdalensis) og som både det norske og vitenskapelige navnet sier, har denne planten sterk tilknytning til Oppdals-området.

Oppdalssildre (Saxifraga opdalensis), 16.08.2001

Oppdalssildre ble oppdaget av tryslingen Olinus Nyhuus i 1888 i noen fuktige partier nær toppen av fjellet Leirtjønnkollen, rett sør for Brattfonnhøa. Her gjorde han innsamlinger av denne for ham ukjente planten og leverte materialet til Naturhistorisk museum i Oslo. I 1892 ble den beskrevet av Axel Blytt som en krysning (hybrid) mellom knoppsildre (Saxifraga cernua) og bekkesildre (Saxifraga rivularis). Så gikk dette funnet i glemmeboka inntil den ble gjenfunnet på Leirtjønnkollen i 1957 av de norske botanikerne Rolf Nordhagen og Rolf Berg, sammen med Per Holaker som var eier av Kongsvold Fjeldstue.

Senere er oppdalssildre funnet en rekke steder i fjellrekka fra Leirtjønnkollen i sør til Sissihøa i nord, men de største forekomstene er i snøleiene øst for Brattfonnhøa.

Den totale utbredelsen av oppdalssildre. Området ligger mellom Drivdalen og Orkelsjøen/Unndalen.

Oppdalssildre (Saxifraga opdalensis), 03.08.2014

Oppdalssildre kjennetegnes ved å være 5-10 cm høy. Plantene står enkeltvis eller i små tuer som på bildet over. I bladhjørnene sitter det lys røde til gulbrune yngleknopper. Disse gir opphav til nye planter og er genetisk helt lik morplanten.

På den norske rødlista over sjeldne og truete arter i Norge er oppdalssildre oppført som sterkt truet (EN). Den største trusselen er trolig klimaendringer som på sikt kan føre til uttørking av voksestedene.

Knoppsildre og bekkesildre, som er de opprinnelige foreldreartene til oppdalssildre, er vist på de to neste bildene.

Knoppsildre (Saxifraga cernua), 10.08.2017

Bekkesildre (Saxifraga rivularis), 09.08.2010

På bildet nedenfor står oppdalssildre til høyre sammen med knoppsildre. Legg merke til fargeforskjellen på yngleknoppene, der knoppsildre har mørk røde mens oppdalssildre her har gule yngleknopper. Det er ikke uvanlig at knoppsildre mangler den hvite blomsten, da den formerer seg utelukkende med yngleknopper.

Det forunderlige er at vi på Svalbard finner ei annen sildre som en antar har oppstått på samme måte som oppdalssildre - altså ved en krysning mellom knoppsildre og bekkesildre, men som ser helt forskjellig ut. Dette er svalbardsildre (Saxifraga svabardensis). Bladene har en annen form og yngleknoppene ofte en annen farge. Kronbladene, som ofte er av litt ulik størrelse, har rødfiolette striper på utsida. Svalbardsildre står som regel i fuktig mosedekke på tundramark.

De tre bildene nedenfor av svalbardsildre er tatt i Longyearbyen, like ved kirka.

Svalbardsildre (Saxifraga svalbardensis), 05.07.2014

Svalbardsildre (Saxifraga svalbardensis), 05.07.2014

Svalbardsildre (Saxifraga svalbardensis), 07.07.2014