Svarthetta (1548 moh.) i Trollheimen

 

Svarthetta - 1548 moh. (03.09.2020)

Svarthetta ligger i grensemøtet mellom kommunene Oppdal, Rennebu og Rindal i den østlige delen av Trollheimen landskapsvernområde. Med sine 1548 moh. er Svarthetta det høyeste fjellet i Rennebu kommune. Sett fra øst hever Svarthetta seg majestetisk over det omkringliggende landskapet og er derfor et populært turmål både sommer og vinter.

Svarthetta med elva Minilla og deler av Minilldalsmyrene i forgrunnen en fargerik høstdag (17.09.2017)

Soloppgang over Svarthetta (04.02.2017)

Svarthetta en  fin vinterdag (23.03.2016). 

Det er på slike dager det frister med en topptur.

Svarthetta sett fra toppen av Høghøa (09.06.2018).

To av de tre Trollhetta-toppene ses i bakgrunnen til venstre i bildet. (Den tredje av toppene er bare så vidt synlig.)

Her er Svarthetta sett fra Jøldalshytta i Jøldalen (04.08.2009).

Fra toppen av Blåhøa ser vi bare den sørlige delen av Svarthetta (14.10.2016).

Svarttjønnin i forgrunnen.

Så litt om turen til Svarthetta med start fra Nerskogen.

Kjør Nerskogvegen til Sørøyåsvegen (bomveg) og følg denne fram til parkering ved elva Minilla. Kryss Minilla ved hjelp av stolheisen og følg merket sti til du møter setervegen til Svartdalssætrin. Du følger vegen og passerer setra på sørsida. Etter å ha passert Skrikdalen, fortsetter du forbi Skrikhøa og området for merking av reinkalver. Her krysser du også merket sti mellom Gjevillvasshytta og Jøldalshytta. Fortsett opp på Kjølen der det er tid for å bestemme seg for ruta opp til toppen.

Det er tre muligheter:

1. Opp ryggen i sør.

2. Det bratteste, men snareste vegvalget.

3. Opp ryggen i nord og fram til toppen på baksida av fjellet.

På sommeren foretrekker jeg alternativ 2, selv om det er mye blokkmark her. Så kan en jo for variasjonens skyld gå ned alternativ 1. På vinteren synes jeg alternativ 3 er det klart beste valget. Så kan en ta seg ned på sørsida og få en fin nedkjøring mot Minilla.

Fra Nerskogen er det omtrent 11 km til toppen og du bør beregne 3-3,5 time før du står ved toppvarden.

Det blir en del stein på vegen mot toppen.

 Endelig er toppen nådd.

Fra toppen er det på klare dager en storslått utsikt i alle retninger. Nedenfor ser du noen eksempel på det:

I horisonten i sørvestlig retning er mange av de høyeste fjellene i Trollheimen godt synlig. Fra venstre ser du Tåga (1840 moh,), Store Trolla (1842 moh.) og Trolla (1800 moh.). Kongskrona (1818 moh.) er så vidt synlig til venstre for Skarfjellet (1790 moh.). Dronningkrona (1816 moh.) ses til høyre i bildet. Storlifjellet i forgrunnen (03.09.2020).

Neådalssnota (1621 moh.), (01.04.2018)

Du kan lese mer om Neådalssnota i et innlegg fra 22. september 2018.

Dette bildet er tatt i vestlig og nordvestlig retning. Fra venstre ser du Rognnebba (1497 moh.), Snota (1668 moh.) og de tre Trollhetta-toppene med den høyeste til venstre, 1616 moh. En liten flik av Geithetta er så vidt synlig i forgrunnen til venstre (03.09.2020). 

En dramatisk og trang botn mellom de tre Trollhetta-toppene har fått det talende navnet Litjhelvete (03.09.2020). 

Fjell som Blåhøa, Gjevillvasskammene, Tyrikvamfjellet og Høghøa er blant de botanisk fineste fjellene i hele Sør-Norge. Det samme kan ikke sies om Svarthetta. Her er det harde bergarter som gir et dårlig næringsgrunnlag for plantene. Den første som gjorde botaniske undersøkelser i områdene rundt Svarthetta var Ove Christian Dahl (1862-1940) som var her i 1890. Han kom inn i Trollheimen gjennom Jøldalen  og var blant de første gjestene på Trollheimshytta som stod ferdig bare noen få uker tidligere. Han kom tilbake i 1892 for å videreføre sine utforsking av Trollheims-floraen. 

Nedenfor har jeg noen eksempel på det du kan finne på en tur til Svarthetta. 

Hestespreng - Cryptogramma crispa (03.09.2020)

Fjelltjæreblom - Viscaria alpina (03.09.2020)

Rabbesiv - Juncus trifidus (26.06.2007)

Greplyng - Kalmia procumbens (30.05.2009)

Issoleie - Ranunculus glacialis (05.07.2011)

Stjernesildre - Micranthes stellaris (04.10.2009)

Du finner flere bilder av norske fjellplanter på

ajakobsen.smugmug,com

You will find more photos of Norwegian alpine plants at

ajakobsen.smugmug,com

Svarthetta er absolutt verd en tur, både sommer og vinter.

GOD TUR!

Oppdalssildre - Saxifraga opdalensis på Sissihøa

 

Sissihøa i Oppdal kommune sett fra nordøst

6. august ble det en tur til den nordligste delen av Sissihøa. Kjørte Orkelsjøvegen fra Oppdal til parkering ved info-tavle for Knutshø landskapsvernområde. Krysset Ålmdalen, deretter over noen myrpartier (med store mengder av det jeg mener er den systematisk uavklarte Carex aquatilis ssp. stans) og fram til nordsida av Sissihøa. Herfra er det noen steder så bratt at det krever litt kliving, men med litt forsiktighet og fornuftig vegvalg bør det gå greit. Belønningen for slitet er en svært artsrik fjellflora som ikke står mye tilbake for hva vi finner på det mer berømte fjellet Knutshøa et par mil lenger sør. Likevel var det med stor glede og en viss overraskelse jeg fant oppdalssildre Saxifraga opdalensis i et fuktig og mosegrodd parti ved foten av en loddrett bergskrent. Her stod den sammen med mange av sine faste følgearter som grannsildre Saxifraga tenuis, knoppsildre Saxifraga cernua, brearve Cerastium cerastoides og dvergsyre Koenigia islandica. Her stod et titalls individer, vesentlig tørrere enn hva jeg har sett fra lokaliteter lenger sør, blant annet på Brattfonnhøa.

Oppdalssildre Saxifraga opdalensis

Oppdalssildre Saxifraga opdalensis

Legg merke til de lyse yngleknoppene som skiller den fra de mørk røde yngleknoppene hos knoppsildre.

Oppdalssildre Saxifraga opdalensis

Du vil finne mer om historien bak oppdalssildre i et innlegg jeg skrev 20. november 2017.

Lokaliteten for oppdalssildre på nordsida av Sissihøa.

Utbredelsen av oppdalssildre Saxifraga opdalensis på fjellrekka fra Leirtjønnkollen i sør til Sissihøa i nord. Lokaliteten jeg fant er markert med den blå pila og er den nordligste registrerte på Dovrefjell.

Kartet er hentet fra artsdatabanken.no .

Du finner flere bilder av oppdalssildre og andre norske fjellplanter på

ajakobsen.smugmug,com

You will find more photos of Saxifraga opdalensis and other Norwegian alpine plants at

ajakobsen.smugmug,com

Aursundløvetann - Taraxacum crocodes

I 1898 ble aursundløvetann funnet for første gang i Norge. Dette funnet ble gjort ved bredden av innsjøen Aursunden i Røros kommune. Noe senere ble den også funnet på et par andre lokaliteter ved Aursunden og langs den aller øverste delen av Glomma. Funn ble også gjort i kommunene Hattfjelldal og Alstahaug i Nordland, men ingen av disse er senere gjenfunnet. På grunn av regulering av Aursunden, forsvant også aursundløvetannen fra de kjente lokalitetene i Røros kommune og på slutten av 1900-tallet ble den derfor ansett som utgått fra norsk flora. Gledelig var det derfor at den i 1998, hundre år etter det første funnet, ble oppdaget ved Bøvertjønnin i Lom kommune. Det var denne lokaliteten jeg oppsøkte 10. juli og der jeg fant seks individer i blomst.

Ausundløvetann - Taraxacum crocodes

Aursundløvetann kjennes igjen på de lange og smale bladene som bare har noen få og små tenner i bladkanten. Blomsterkorga er smal og sammenknepen og ofte mørk rød-oransje på utsida. 

På 2000-tallet ble aursundløvetann funnet på ytterligere et par lokaliteter ved elvene Vefsna i Grane kommune og Folla i Folldal kommune. Det er vel sannsynlig at den er oversett flere steder, både fordi løvetann kanskje ikke er blant de plantene som tiltrekker seg mest oppmerksomhet og fordi den blomstrer tidlig på sommeren (ofte i slutten av juni).

Lokaliteten for aursundløvetann ved Bøvertjønnin. 

Alle kjente lokaliteter ligger i strandkanten av innsjøer og elver på relativt fuktig mark.

Verdensutbredelsen for aursundløvetann er begrenset til Norge og den nordlige halvparten av Sverige. Den har visstnok også hatt en lokalitet i Finland, men er nå forsvunnet derfra.

Seinsommertur til Nordre Knutshøa på Dovrefjell

15. august tok jeg turen til Nordre Knutshøa på Dovrefjell. Jeg startet fra parkeringsplassen 3 km nedenfor Kongsvold Fjeldstue og fulgte Vårstigen opp til Tingsvaet. Herfra skrådde jeg oppover mot Skåkbekken og videre opp til toppen (1684 moh.).
Den store blomstringen var over for lenge siden, men for de som er interessert i starr, gress, frytler og siv er midten av august et godt tidspunkt.
Nedenfor viser jeg en del bilder fra denne turen. De viser først og fremst arter som kanskje ikke blir fotografert så ofte, først og fremst fordi de med sitt anonyme og fargefattige utseende ikke påkaller den helt store oppmerksomheten. Men flere av dem hører med til de mest interessante artene vi har i vår fjellflora.

 

Vårstigen er en del av Gamle Kongeveg og var gjennom flere hundre år den viktigste ferdselsvegen over Dovrefjell. I bakgrunnen ser vi Skåkbekken som kaster seg ut for de bratte fjellsidene i denne delen av Drivdalen.

 

 

 

Tingsvaet er det høysete punktet på Vårstigen og herfra er det utsikt vestover mot Nystuggudalen. Her kan en av og til være heldig å se moskus.

 

 

 

 

På Tingsvaet står krysningen mellom fjellbjørk og dvergbjørk

(Betula nana x pubescens ssp tortuosa)

 

 

 

 Rabbesiv - Juncus trifidus

 

 

 

Fjell-lok - Cystopteris montana 

 

 

 

 

Fjellstjerneblom - Stellaria borealis

 

 

 

 Fjellstjerneblom - Stellaria borealis

 

 

 

Sotstarr - Carex atrofusca

 

 

 

Akssamlingen av sotstarr - Carex atrofusca

 

 

 

 

Svartstarr - Carex atrata

 

 



Akssamlingen hos svartstarr - Carex atrata

 

 

 

 

Harerug - Bistorta vivipara

 

 

 

Dverggråurt - Omalotheca supina

 

 

 

Brearve - Cerastium cerastoides

 

 

 

De seks neste bildene viser fire vivipare gress-arter som du finner på Nordre Knutshøa. At de er vivpare, innebærer at de formerer seg ved å lage genetiske kopier av seg selv i stedet for å danne frø etter en befruktning. De fire artene er geitsvingel, fjellbunke, knutshørapp og fjellrapp.

 

 

Geitsvingel - Festuca viivpara

 

 

 

 

Akssamlingen av geitsvingel - Festuca vivpara

 

 

 

 

Akssamlingen av fjellbunke - Deschampsia alpina

 

 

 

 

Knutshørapp - Poa lindebergii

 

Dette er en av de få endemiske artene vi har i den norske fjellheimen. At en art er endemisk for et område innebærer at dens totalutbredelse er begrenset til dette området.

Jeg skal skrive litt mer om knutshørapp i et senere innlegg.

 

 

  

 

Vivipar fjellrapp - Poa alpina var. vivpara

 

 

 

 

Vivipar fjellrapp - Poa alpina var. vivpara

 

 

 

 

Tvillingsiv - Juncus biglumis

 

 

 

 

Sprikesnøgras - Phippsia concinna

 

 

  

 

Sprikesnøgras - Phippsia concinna

 

 

 

Akssamlingen av sprikesnøgras - Phippsia concinna

 

 

 

 

Jøkelsmåarve - Sagina nivalis

 

 

 

 

Fruktstadiet av høyfjellsklokke - Campanula uniflora

 

 

 

Jervrapp - Poa arctica

 

 

 

Akssamlingen av jervrapp - Poa arctica

 

 

 

 

Svartaks - Trisetum spicatum

 

 

 

Snøstjerneblom - Stellaria longipes

 

Snøstjerneblom er en de mest sjeldne artene vi har i norsk fjellflora. Utbredelsen begrenser seg til noen få fjell på østsida av Drivdalen og noen få forekomster i kommunene Målselv, Nordreisa og Alta. Plantene på Dovrefjell skiller seg litt ut ved at de har korte hår på stengelen og blomstrer svært sjelden. Lokaliteten der disse plantene står, har jeg besøkt nesten hvert år i de siste tolv årene (fant den i 2007) uten noen gang å ha sett spor etter blomstring.

 

 

 

Safranlav - Solorina crocea

 

 

 

 

Dvergsyre - Koenigia islandica

 

 

 

Rypestarr - Carex lachenalii

 

 

 

Grannarve - Minuartia stricta

 

 

 

Polarsnelle - Equisetum arvense ssp. alpestre

 

 

 

Snøull - Eriophorum scheuchzeri

 

 

 

Dvergmjølke i frukt - Epilobium anagallidifolium

 

 

 

Musøre - Salix herbacea

 

 

 

 

 Toppen av Nordre Knutshøa (1684 moh) med utsikt mot Snøhetta

Du finner flere bilder av norske fjellplanter på

ajakobsen.smugmug,com

You will find more photos of Norwegian alpine plants at

ajakobsen.smugmug.com